Alle par bør ha en nødbremsprosedyre. Da kan man unngå at krangling og vonde følelser tar overhånd
Anna og Adrian er advokater. De har nettopp lært seg å organisere kranglingen sin slik at de kan skjelne mellom hva som er trivielt og hva som er konstitusjonelt. Tidligere har de følt at hver eneste krangel var så alvorlig at den var en trussel for parforholdet, men nå har de skjønt at de fleste kranglene bare handler om trivielle ting og ikke er i nærheten av å true parforholdet. En annen ting er at den samlede mengden med krangler kan være nok til å utgjøre en fare for brudd. Noen par går over i en nummen maratonmodus hvor de ikke lenger har noe håp om at de kan greie å gjøre noe med kranglingen, de bare holder ut og henter seg inn når de kan. Så er det på´n igjen neste dag. Jeg har snakket med par som har holdt på slik i over førti år før de søkte hjelp.
Anna og Adrian har bare vært sammen i noen få år og har fått troen på at de kan greie å velge om de skal gå inn i kranglemønsteret sitt eller styre utenom, men de siste tre ukene har de sagt mange vonde ting til hverandre. De var i et selskap hvor Adrian snakket hyggelig med en kvinne som var både morsom og attraktiv. Anna satt og så på dem og merket at hun ble mer og mer urolig. Faren hennes var alltid opptatt av å gjøre alle til lags, særlig andre kvinner, og Anna får hele lasset med uro og sorg, sin egen og morens, i fanget mens hun ser på Adrian, som er oppslukt av den fremmede kvinnens historie. Plutselig ser hun sin fars oppførsel hos Adrian. Når han kan bli så oppslukt av en annen, kan han sikkert også gå over grensen og være utro. Dette er ikke noen småting, det er alvorlig, og etter festen veksler Anna på å la Adrian få høre det og å trekke seg tilbake i enerom. Adrian har mange ord for hvor urimelig han synes Anna er, og protokollfører en lang liste med eksempler på at hun oppfatter feil, husker feil og trekker feil slutninger. Kort sagt: Kranglemønsteret deres er tilbake, sterkere enn noen gang.
En parterapeut må av og til gjøre som en filmregissør. Det hjelper ikke å fortelle hva som skal skje, regissøren må få skuespillerne til å leve det. Timene hos meg er vanligvis på 150 minutter og hvert minutt kommer godt med denne gangen. Først spoler vi tilbake og går gjennom hendelsen igjen, slik Anna opplevde den. Hver gang hun blir sint og turtallet øker, bryter jeg henne av og spoler tilbake. Jeg ber henne snakke langsommere slik at Adrian skal forstå hva som skjedde med henne mens hun satt og så på at han ble stadig mer oppslukt av hun andre. Etterhvert skjønner Adrian hvor vondt dette var for Anna. Bak raseriet ligger sorgen over fars svik og frykten for å havne samme sted som mor. Adrian får også fortalt sin side av historien. Ja, han ble oppslukt, de hadde hatt en lang og morsom samtale, men han hadde ikke hatt romantikk i tankene, tvert imot hadde han flere ganger i løpet av kvelden prist seg lykkelig over at han ikke var sammen med denne kvinnen som viste seg å ha en rekke nykker. Det er du som er kvinnen i mitt liv, sier Adrian, og jeg spoler tilbake og får ham til å si det igjen.
Neste spørsmål er: Hvordan kan Anna og Adrian unngå å havne i kranglemønsteret sitt? Jeg prøver å appellere til profesjonsutøverne i dem. De er helproffe på jobb begge to. Kunne vi ha funnet på noe de kan bruke som nødbrems hjemme? Når jeg går i prosedyre…, sier Adrian. Ja, sier Anna, prosedyre er det vi trenger. Vi må etablere vår egen prosedyre for hva vi skal gjøre når vi begynner å krangle!
Nødbremsprosedyre for kranglemønstre:
A. Vis et timeout-tegn hvis du merker at du selv er på vei inn i mønsteret. Pust inn i 4 sekunder, hold pusten i 2 og pust ut i 4. Gjenta om nødvendig.
B. Gjør noe helt annet og beroligende hver for seg i 15-30 minutter.
C. Fortsett langsomt. Finn ut sammen hva som kan ha utløst din reaksjon. Vær nysgjerrig, ikke anklagende. Poenget er å finne ut mer om hva som utløser mønsteret slik at det skal bli mulig å stoppe det. Søk hjelp om nødvendig.
Det er viktig å ha romslige tabbekvoter, og det krever målrettet innsats å komme seg ut av automatiserte kranglemønstre. Det er lov å prøve og feile, finn ut hva som virker for dere. Det er ikke lett, det kan kjennes kleint, men det er mulig.
Publisert i Dagbladet Magasinet 6. mars 2021
Psykolog og parterapeut Andreas Løes Narum i Parweb.no
Kategorier: Dårlig kommunikasjon, Kranglemønstre, Utroskap i forholdet, Nødbremsprosedyre, Advokater, Barndom, Konsulentverktøy i parforholdet