De som tilsynelatende bare tenker på sex kan også ha andre følelser
Et par dager før Siv, Sten og jeg møttes første gang, fikk jeg en lang bestilling av Siv. Hun skrev nyansert om hvor glad hun var i Sten. Hun så at han var en fin mann og en god far, men hun hadde begynt å tvile. Etter at de ble sammen, begynte han å behandle henne respektløst. Hun ville ikke ha noe av at han bare stakk hånden rett ned i buksen hennes. Dette kunne skje når som helst på dagen og helt uten forvarsel – hele hånden rett ned i fronten av trusen, innenfor. Han kunne også ta rundt det brystet som var nærmest når han gikk forbi, eller han gikk inntil henne bakfra og tok rundt begge – også med andre folk i rommet. Siv hadde forklart at det var en skikkelig turnoff for henne at han gjorde dette, men han bare fortsatte.
I Stens korte bestilling sto det at han var glad i Siv, og at de kanskje hadde noen problemer med kommunikasjonen. Han kunne også tenkt seg noe mer sex enn det de hadde nå om dagen.
På kontoret mitt fortalte Siv at de ikke hadde hatt sex på månedsvis fordi hun ikke lenger tålte Stens tafsing. De hadde forsåvidt god sex, det var begge enige om, men Siv hatet følelsen av å være et objekt i en skitten strippeklubb – den følelsen fikk hun når Sten stakk hånden ned i buksen på henne, dessuten fikk hun assosiasjoner til den sommerjobben på fortausrestauranten hvor menn i dress hadde kløpet henne i baken og på puppene. Den eneste måten Siv kunne forstå tafsingen på, var at Sten ikke respekterte henne, i og med at han bare fortsatte selv om hun sa ifra. Hvordan kan du gjøre dette mot meg hver dag, Sten? nesten ropte Siv fra sin krok i sofaen, lengst vekk fra Sten. Han hadde ikke mye å si om det, han skulle ønske de bare kunne ha det som da de var nyforelsket. Han hadde ikke noe ønske om å være en overgriper som tok seg til rette på kroppen hennes.
Sten vokste opp i en vanlig, norsk familie i byen N ved kysten. Foreldrene hans jobbet mye, han hadde tre søsken og var selv nest yngst i flokken. De holdt seg i aktivitet med jobb, fotball og friluftsliv. Sten kunne ikke huske at han noen gang hadde blitt lest for eller hadde sittet på fanget til moren eller faren. Han antok at foreldrene var glad i hverandre og i barna, men de viste det bare ved å løse hverdagens praktiske utfordringer.
Gutter og jenter som vokser opp uten rollemodeller som demonstrerer forskjellige måter å vise hverandre kjærlighet og omsorg på, får med seg en skrinn verktøykasse videre i livet. De må selv finne ut hvordan de skal organisere og regulere hele smørbrødlisten av menneskelige behov. I en familie som Stens lærer barn å undertrykke sine egne behov – det er på en måte skammelig å skulle ha behov utover sult og tørst. Det kan gi pussige utslag.
Da Sten ble kjønnsmoden og oppdaget jenter, ble hele hans oppdemmede behov for nærhet og kjærlighet fokusert på sex. Endelig kunne han være nær en annen person, endelig kunne han nærme seg sitt eget behov for emosjonell trygghet. Joda, det var hormonelt også, og han fant seg kjærester som var like ivrige som ham fysisk. Men det var bare én side av saken. Selv om han hadde sex flere ganger om dagen, kunne han aldri få nok nærhet.
Jeg fikk Sten til å fortelle om de gangene han hadde savnet å sitte på fanget, savnet å få trøst, savnet å være den ene, det ene elskede barnet. Siv hadde aldri sett ham gråte før. Hun satt stille og sjokkert og så hvordan han kjempet med gråten. Savn eller sorg var problematiske følelser man ikke kunne nærme seg i Stens familie. Han hadde ingen ord for dette som han kunne dele med Siv. Den eneste måten han kunne søke trygghet på, var å stikke hånden ned i buksen på den han elsket, og når Siv protesterte på dette, ble han fortvilet, avvist og redd, for han visste ikke om noen annen måte.
For Siv ble dette en vekker. Kanskje kunne hun se på hans grovkornede tilnærmelser som noe annet enn overgrep? Og kanskje kunne han lære seg å vise omsorg og flagge egne emosjonelle behov på en annen måte enn ved å grafse henne i skrittet?
Siv lo da de gikk. Hun hadde større tro på at Sten kunne utvikle seg i riktig retning, enn på at den oransje presidenten kunne det.
Publisert i Dagbladet Magasinet 9. oktober 2021
Psykolog og parterapeut Andreas Løes Narum i Parweb.no
Kategorier: Sex, Barndom, Avvisning, Barndommens normalitet, Krangling, Rollemodeller