Det å bli begjært kan være en fantastisk følelse, men det fordrer at den som begjærer deg, er en du ønsker skal begjære deg
På mitt kontor dukker det av og til opp noen som i barndommen har lært å være snille og ta minst mulig plass mens de voksne snakker. Nå befinner de seg i voksenlivet og er høflige og forsiktige – svigermors drøm, om de bare hadde funnet seg en kjæreste. Dagfinn er i tyveårene og har lyst på kjæreste. Jeg møter ham en fin dag i mai. Solen skinner, og han er intenst oppmerksom på sitt eget savn og synes han ser søte jenter overalt. Ikke det at jentene ikke viser ham interesse. Han ser bra ut og kan være hyggelig og morsom, men han får seg ikke til å gå den siste halvmeteren. Det er én ting å snakke og le, ja, flørte, men det er en annen ting å risikere å flagge kjønnslig interesse direkte og åpenlyst. Hvordan kan han gjøre det uten å fornærme noen, uten å risikere avvisning? Ja, han har hatt noen kjærester. De er blitt sammen på hennes initiativ, gjerne sent på kvelden etter flere glass. Han ble smigret og glad da hun på et nachspiel la hånden på nakken hans, dro ham inntil seg og kysset ham på munnen. Det er helt utenkelig for ham å skulle gjøre det samme. Helt utenkelig! Hvorfor er det slik?
Han har vokst opp med å skulle greie seg selv. Foreldrene hans lot ham forstå at han ikke skulle plage noen eller være til bry. Han fikk mat og drikke og høytlesning, men også streng beskjed om ikke å være klengete. Hvis han ba om noe, fikk han spørsmål om han manglet armer eller ben, og beskjed om å ordne opp selv. Så det er ikke så rart at han skammer seg over å skulle flagge et så intimt behov som ønske om kjærlighet, han som ikke engang fikk be om et glass vann. Han fikk også høre igjen og igjen at han måtte oppføre seg skikkelig overfor jenter, og det tolker han fremdeles slik at han ikke kan gjøre noe som helst før han er eksplisitt og ettertrykkelig invitert.
Likevel ønsker Dagfinn å bli begjært. Han ønsker å være i sentrum for et annet menneskes lyst og glede. Det er en trang like grunnleggende og gammel som sult og tørst, og han blir forbauset når jeg sier at jenter også har det behovet. Det finner han lite troverdig til å begynne med. At jenter også skulle ha lyst på sex, stemmer overhodet ikke med det han har fått med seg fra egen familiekultur; der lærte han at sex er skammelig, og at jenter må få være i fred. Jeg viser til hans egen opplevelse av å bli begjært – hvor deilig han syntes det var at hun bare dro ham inntil seg. Sånn kan det jo også være for en som han velger å kysse.
Det gjelder å finne en måte å vise interesse på som gir den andre en mulighet til enten å gjengjelde eller trekke seg unna. Kunne han funnet på en tilforlatelig grunn til å undersøke hånden hennes? Det er over tredve muskler i hånden som alle kanskje kunne trenge strekk og massasje? Eller han kunne pugge litt spåkonelesing av linjer i hånden og tøyse om det? Poenget er at hun skal få tid til å velge om hun vil trekke til seg hånden eller gi ham lov til å leke med den.
Hvis hun ikke trekker seg unna, kan han komme litt nærmere, kanskje berøre henne på halsen eller øret, og hvis det går fint noen ganger, kan han våge seg på et kyss.
Det er også viktig å vise tydelig målsetning og progresjon. Hvordan kjennes det for henne om hans tilnærmelse er halvhjertet? Da formidler han at han egentlig ikke er interessert, og det er stikk motsatt av å gi noen en følelse av å være den ene, den elskede, den begjærte. Dette er så viktig at det også står i Håvamål: Varsom byder jeg deg være, men ei for varsom.
Det var en befriende innsikt for Dagfinn at en jente også kan ha lyst til at han skal begjære henne. Hvis han kan greie å tro på det, kan han kanskje våge å gå litt videre. Neste gang han er ute med en han finner tonen med, skal han prøve å få henne til å gi ham lillefingeren.
Psykolog og parterapeut Andreas Løes Narum i Parweb.no
Publisert i Dagbladet Magasinet 27. august 2022
Kategorier: Finn en ny kjæreste, Barndommens normalitet, Avvisning, Sex, Verktøy