Det kan være flere grunner til at mange ikke har kjæreste. Her er fem av dem.
Helge lider av Det ytre Hollywood-syndromet. Han har brukt mye tid foran skjerm og er blitt vant til at damer ser ut som filmstjerner. Hvis han møter en dame som ikke ser bra ut, mister han interessen og går videre, inntil han finner en han synes er smellvakker. Problemet er at Helge ikke helt ser ut som en filmstjerne selv, og selv om han har lært seg mange sjekketriks, er det sjelden han får med seg noen hjem. Hvis han skulle greie det iblant, handler det ofte om alkohol, og da forsvinner hun dagen derpå. Helge lar det ytre spille en altfor stor rolle – det gjør ham ikke bare ensom, men også grunn og litt uinteressant.
Helga lider av Det indre Hollywood-syndromet. Hun har sett mange romantiske komedier og forventer at livet skal være som på film. Dette går fint når hun jobber med å få seg en ny kjæreste eller nettopp er blitt sammen med en fyr. Da flakser sommerfuglene i magen, og det er nye gleder under hvert plagg. Problemet er at Helga har utviklet hverdagsfobi. Etter noen uker eller måneder, når hun begynner å legge merke til at den nye fyren ikke tørker av kjøkkenbenken, eller de for første gang er uenige om hvordan de skal tilbringe kvelden, får hun det for seg at noe må være galt. I stedet for å finne ut av det begynner hun å lete etter grunner til å gjøre det slutt. Sommerfuglene i magen blir spyfluer som leter etter feil.
Lars lider av Lars Vegas-syndromet. Han vet hva som skal til for å få med seg en dame hjem på første date. De første hundre kjentes helt fantastisk. Nå har han mistet tellingen og gnisten. Han savner egentlig å ha én kjæreste, og har i det siste sjekket opp mange som han tenkte han kunne slå seg til ro med, smarte, snille, vakre, morsomme. Problemet er at han bare greier å holde seg unna sjekkeappen i et par dager. Forrige gang han var på en annengangsdate med en helt super dame, ble han sittende på do og sveipe etter nye. Sjekkeappene kan minne om de enarmede bandittene i Las Vegas, og Lars er bitt av en slags spillegalskap. For å redde seg unna varig svekkede sjelsevner må han innse sin avhengighet og velge å gjøre noe med den.
Arvid lider av frykt for avvisning. Han har vokst opp i en kultur hvor det ikke var greit å be om hjelp eller flagge egne behov. Han vet at det ikke er rasjonelt, at det er en emosjonell respons: Alle forstår at det ikke nødvendigvis er så farlig å ta kontakt med en ny person, man dør ikke av det, men for Arvid kjennes det ikke slik. Han er livredd for å ta initiativ, for da kan han bli avvist. De gangene han har vært på date, er det dama som har tatt kontakt, og selv om hun virker søt og snill, sørger Arvid for å holde god avstand. Han sier lite om seg selv, og frykten hans viser seg som irritasjon eller bryskhet, og dermed skremmer han alle vekk. Hvis Arvid ikke gjør noe med sin frykt for avvisning, risikerer han å måtte leve livet alene.
Olga har valgt å være i en offerrolle. Hun er deprimert og resignert. Hun ser det som usannsynlig at hun noen gang vil komme seg ut av det hullet hun har gravd seg ned i. Hun føler at hun har prøvd alt, og at det ikke er noe annet å gjøre enn å gi opp. Hun orker ikke flere mislykkede stevnemøter eller korte forhold som ender med at hun blir vraket, det beste for henne nå er å holde seg hjemme, spise iskrem og se på serier. Hun føler at hun ikke har mulighet til å påvirke det som skjer i eller rundt henne. Alt som skjer, er som tsunamier – naturfenomener hun ikke kan gjøre noe med. For å unngå en dypere depresjon må Olga velge å bli et velgende menneske.
Alle disse fem holdningene kan ødelegge for relasjoner. Hvis du kjenner deg igjen, må du gjøre noe før du kan ha særlig håp om å finne en langsiktig partner. Det kan være vanskelig å endre slike mønstre som kanskje går mange år tilbake, men verdien ved å ha en livsledsager er så stor at det avgjort er bryet verdt. Alle kan greie å endre en holdning om de bestemmer seg for det.
Publisert i Dagbladet Magasinet 10. oktober 2020
Psykolog og parterapeut Andreas Løes Narum i Parweb.no