Mange tør ikke å flagge at de varme følelsene blir svakere før det er for sent

Sara var forelsket i mannen sin, Torgeir. Det hadde hun vært siden de møttes tidlig i studietiden. Han var offiser i noen år og hun fikk et skikkelig kick av å se ham nydusjet i uniform. De fikk to barn, Sara var hjemme med dem mens de var små. Deretter jobbet hun i halv stilling slik at det skulle være noen til stede hjemme selv om barna begynte å bli store. Familien dro på ferier sammen, spiste middag sammen nesten hver dag, og hele årshjulet var fylt av fine ritualer. Julen var det viktigste, da pyntet hun hele huset og laget julekalender med 72 håndinnpakkede gaver. Torgeir måtte også få! Påsken var herlig fylt med gule kyllinger og påskeegg på fjellet; sommeren en skjærgårdsdrøm med strandlinje og varme svaberg. Om høsten var det stearinlys og vedsjau. Et perfekt liv, trodde Sara.

Torgeir hadde gått Krigsskolen hvor man får trening i å gi direkte tilbakemeldinger til hverandre. Likevel greide han ikke å si fra til Sara om at han hadde funnet en annen. Det nye forholdet hadde allerede vart i et par år, men det var flere år siden han hadde mistet interessen for Sara. Han hadde skikkelig dårlig samvittighet for det. Han så at hun gjorde alt hun kunne for å gjøre det fint for ham og barna. Hun var helt uselvisk i sin innsats og prioriterte familien først uansett. En gang hadde hun blitt invitert med på jentetur til et fjongt luksussted hvor alt var betalt. Torgeir tenkte at det, det fortjente hun, men hun hadde ikke samvittighet til å dra, for de skulle feire bursdag med ett av barna. Under den bursdagen var Torgeir stillere enn vanlig. Han satt og tenkte på hvordan hun nå kunne ha sittet på et båtdekk med tropesol og paraplydrink, men hun prioriterte bløtkake med familien. 

Da de kom til meg, var Sara spent og urolig. Torgeir hadde tatt initiativet til parterapi, og Sara tenkte at dette måtte være fordi han ville jobbe med forholdet for å få det bedre. Men han hadde vært så rar og avvisende i det siste at hun ikke visste hva hun skulle tro. Jeg begynte timen som vanlig, fikk dem til å fortelle litt om seg selv først, før vi gikk over på dagens bestilling: Hva ønsket de å oppnå med samtalen vår? Sara grep ordet. Hun fortalte om hvordan hun og Torgeir møttes første gang, og hvordan hun helt fra første stund hadde vært hodestups forelsket og fremdeles var det. Torgeir greide ikke å se henne i øynene. Han så i gulvet og snakket så lavt at jeg måtte be ham om å øke volumet. Han pustet dypt, rettet seg opp, så Sara i øynene og sa at han hadde truffet en annen og ville skilles. Han hadde ordnet alt det praktiske. Hun skulle overta huset og få livsvarig bruksrett på hyttene. Hvis hun ønsket å få hjelp til å bearbeide bruddet, kunne han dekke kostnadene. Han hadde allerede pakket en bag og skulle dra rett hjem til den nye kjæresten.

Først var Sara helt stum og skrekkslagen, men da hun skjønte hva som var i ferd med å skje, skrek hun høyt og lenge. Nei, nei, neeeeeiiiiii! 

Torgeir valgte å bryte på den mest smertefulle måten. Hvordan kunne han gjort det annerledes? Han ønsket jo egentlig Sara alt godt. Han var bare ikke forelsket lenger, og hadde aldri hatt noen rollemodeller som viste ham hvordan man kan holde kjærlighet vedlike. Derfor hadde det vært lettere for ham å late som ingenting i de årene hvor han irriterte seg stadig mer over Saras stulling og pynting. Han skjønte ikke at han skulle forårsake henne så stor smerte at hun fremdeles var i sjokk og sorg to år etterpå. Det å bli forlatt uten å ha fått en sjanse til å slåss for parforholdet, er umyndiggjørende. Den som blir forlatt på den måten vil resten av livet lure på hva som skjedde og klandre seg selv. 

Hvis du har begynt å irritere deg over partneren din, er det viktig å ta tak i det før det går for lenge. Det å late som ingenting er en dårlig idé. Det er mye bedre å øve seg på å etablere nye, gode vaner i parforholdet. De som lærer seg noen gode vaner, greier også ofte å si ifra om hva som irriterer uten at det blir en krangel, eller skilsmisse ut av det. 

Psykolog og parterapeut Andreas Løes Narum i Parweb.no
Kategorier: Når det er slutt, Verktøy