Har du vært gjennom sorgens fem stadier? Slik kan du komme deg over det som en gang var
Sorg er en del av alles liv. Alle bærer på en langsom sorg for eksempel over det de savnet som barn, eller en mer akutt sorg over et tap. Det er vanlig å se på akutt sorg som en prosess med minst fem stadier:
- Fornektelse. Den første reaksjonen på et tap er ofte å nekte å ta det inn over seg. Du kjenner deg sjokkert og nummen. Dette er en forsvarsmekanisme som gjør at du kan forholde deg til sjokket litt etter litt.
- Sinne. Når det første sjokket gir seg, kan det gå over i frustrasjon og sinne, mot den som har forårsaket smerten, mot livet generelt, mot samfunnet eller høyere makter.
- Forhandling. I dette stadiet er det vanlig å gruble over hva du kunne gjort annerledes. Hadde det hjulpet om du bare hadde …? Noen prøver å forhandle med høyere makter og lover bot og bedring om bare tapet kan bli omgjort.
- Depresjon. Når sjokket er absorbert og det langsomt går opp for deg hva du har mistet og hvordan livet må bli annerledes på grunn av dette, kan du gå inn i en fase med gråt, grubling, uro og dårlig søvn.
- Aksept. Hvis du greier å sørge deg ferdig, kan du komme til det siste stadiet: Du aksepterer det som har skjedd og innser at du ikke kan gjøre noe mer med det og må gå videre i livet. Sorgen kan fremdeles være der, men den spiller ikke lenger hovedrollen i hverdagen.
Kari har kjærlighetssorg. Hun ble forlatt av Kristian for et år siden, men er ennå ikke over det. Kristian hadde lenge tenkt at han var ferdig med Kari, det var utenkelig for ham å skulle snakke om at han ikke hadde det bra, at han ønsket andre ting av livet og samlivet. Kristians løsning ble å åpne opp for en annen, og straks han fant en han ble forelsket i, pakket han sakene sine og sa til Kari at det var slutt.
Kari ble sittende igjen i sjokk, vantro og protest. «Dette kan ikke være sant!» Hun nektet å ta inn over seg at Kristian, hennes beste venn og kjæreste, bare kunne pakke og dra uten forvarsel. Verden var snudd på hodet, hun var utrøstelig. Deretter ble hun sint. «For en drittsekk!» Hun skjelte ham ut på telefonen og overfor venninnene. Etter hvert begynte hun å gruble over hva hun kunne ha gjort for å forhindre bruddet. Kunne hun ha vært mer lydhør for hans tanker, interesser og behov? «Hvis jeg hadde blitt med ham på toppturer, ville han blitt hos meg da? Hva kan jeg gjøre for å få ham tilbake?” Kari mistet energien noen uker etterpå, hun ble stadig mer nedfor – spiste ikke, sov ikke. Hun ble deprimert.
Kari er ikke ferdig med Kristian. Sjokket og protesten lever fremdeles i henne, og hun veksler mellom de fire første stadiene. Hun gråter mye og bebreider seg selv for alt det gale hun har gjort. Hun skammer seg over hvordan hun spionerer på Kristian og den nye kjæresten på sosiale medier. Hver gang de legger ut noe, blir hun satt helt ut, men hun greier ikke la være å følge med. Hun har nektet å akseptere at det er over.
Nå sitter hun på kontoret mitt og ber om råd. Hva kan hun gjøre for å komme seg videre? Hun kan ikke lenger bruke så mye tid og krefter på å være i tåka, som hun kaller det.
Det første hun må gjøre, er å slutte å følge med på Kristian og den nye kjæresten. Hver gang de legger ut ting, havner hun i tåka igjen og hun har ingen kontroll over når dette skjer. Hun blir et offer som bare tar imot. Deretter må hun fjerne Kristians tannbørste og barberhøvel fra badet og kaste de klærne han har glemt igjen. Hun må øve seg på å kunne velge å gå inn i sorgen for deretter å gå ut av den igjen. Det er umulig så lenge hun lar sosiale medier styre henne og hun har leiligheten full av ting som minner henne om det som er tapt.
Deretter kan hun prøve å få igjen sitt eget liv. Rutiner er bra, særlig de som gjør at hun har et sosialt liv, trener og arbeider. Det er ofte nødvendig å jobbe aktivt med sorg for å komme over den. Det er lov å sørge, det er muligens helt nødvendig. De som prøver å fortrenge den, risikerer å få sorgen i bakhodet noen år etter. Derfor har Kari satt av en kveld i måneden til å se en trist film og gråte seg tom, og når den er ferdig, må hun ut i verden og gjøre noe annet. Hun må bli et velgende menneske igjen.
Publisert i Dagbladet Magasinet 29. januar 2022
Psykolog og parterapeut Andreas Løes Narum i Parweb.no
Kategorier: Kjærlighetssorg, Verktøy, Depresjon, Velgende menneske