Det du opplever som barn, former deg som voksen på en eller annen måte. Hvis det er slik at dere begge forsøker å gjenskape barndommens normalitet i voksne relasjoner, hva fører dette til?
Steinar vokste opp i et tøft og fåmælt hjem. Han skulle ikke gråte. Han skulle ikke be om hjelp. Han skulle greie seg selv, og det var forbundet med skam å si at han trengte noe. Den som hadde behov for trøst eller hjelp, var svak – og svakhet er skammelig. Steinar er blitt en selvgående og selvstendig mann, men han synes det er vanskelig å snakke om annet enn praktiske ting, og det kunne ikke ramle ham inn å snakke med noen om det ubehagelige som skjer på jobben nå med omorganisering og korona.
Stine vokste opp med foreldre som snakket om følelser, særlig moren hennes gjorde det om kvelden, på sengekanten, men også under middagen. Stine skulle legge merke til særlig småsøsknenes behov, og det var forventet at hun spurte og sa fra om noe var galt. Det var lov å vise følelser. Det var lov å be om hjelp. Stine er også tøff, men på en helt annen måte enn Steinar. Hun tør å flagge egne behov. Hun tør å gjøre seg avhengig av andre mennesker fordi hun har lært at det er dette som er vanlig og trygt.
Barn har én hovedoppgave i verden: De må lære alt som skal til for å overleve. De lærer å krype og gå. De lærer å snakke, og de lærer hvordan de må forholde seg til andre mennesker: Hvordan viser vi kjærlighet her hvor jeg vokser opp? Hvordan krangler vi? Hvordan blir vi venner igjen?
De tingene som skjer daglig under oppveksten, utgjør etter hvert barnets normale hverdag. Selv i familier hvor det er vold eller mangel på omsorg, vil barnet oppleve det som skjer daglig, som normalt. Barnets normale hverdag, enten den er sånn eller slik, nedfeller seg i kropp og sjel på en slik måte at det påvirker hvordan barnet vil handle som voksen. Alle kan merke hvordan noen av barndommens opplevelser fremdeles kommer tilbake til dem, kanskje som avsky for en spesiell grønnsak, kanskje som ubehag hvis noen viser sterke følelser.
Professor i psykologi, Robert Sternberg hevder at barnets hverdag, enten den er god eller dårlig, blir det som er normalt for hvert barn. Han sier at alle vil prøve å gjenskape denne barndommens normalitet som voksen: Det som var normalt for deg i barndommen, blir normativt for voksenlivet ditt. Du vil altså gjøre alt du kan for å gjenskape din barndoms normalitet når du er voksen, enten du er klar over det eller ikke.
Hvis du hadde foreldre som var utadvendte og hadde sosial omgang med mange, er det sannsynlig at også du synes det er hyggelig å ha folk på besøk. Hvis foreldrene dine hadde kort lunte og kunne skrike til hverandre, er det sannsynlig at du ikke er redd for litt temperatur og høyt volum når du krangler. Dette var en del av din barndoms normalitet – du har lært at det er slik en krangel skal foregå. Og hvis du opplevde vold, er det mer sannsynlig at du kan komme til å gjenskape en familiesituasjon som er preget av vold.
Av og til treffer en metafor midt i blinken. Det var dette som skjedde med Steinar og Stine da jeg fortalte om denne teorien. De kjente seg helt igjen i bildet om at begge prøvde å gjenskape barndommens normalitet i sin voksne relasjon. Plutselig så de sine egne krangler i fugleperspektiv. De kranglet om hvilken normalitet de skulle bruke som mal i eget hjem. De følte begge at de bodde med en alien, derfor grep de nå sjansen til å bruke langsom tid til å undersøke hverandres oppvekst. Steinar og Stine brukte noen uker på å intervjue hverandre. De fant frem gamle Hvem Hva Hvor-bøker og fotoalbumer og gikk gjennom det de husket, år for år, fra tidlig barndoms- og ungdomstid. Istedenfor å gjenskape egen barndom kunne de nå velge og vrake og bare ta med seg videre de tingene de syntes var bra.
Dette kan være en fin ting å gjøre på en lørdag: Spør din partner eller en venn: Hvordan var din oppvekst? Hva måtte du gjøre for å få oppmerksomhet fra dine omsorgspersoner? Hvordan har du lært å gi uttrykk for egne behov?
Hvis hver og en av oss prøver å gjenskape sin barndoms normalitet, hvordan kan dette forklare noe av den friksjonen som kan oppstå mellom partnere eller venner?
Hvilke deler av din barndoms normalitet må du endre på for å få det livet du ønsker?
Publisert i Dagbladet Magasinet 23. mai 2020
Psykolog og parterapeut Andreas Løes Narum i Parweb.no
Kategorier: Relasjonstips, Dårlig kommunikasjon, Utroskap i forholdet, Kranglemønstre, Barndommens normalitet